Menu

porten banner v2

Ødegården på Ørsund

  • Overordnet kategori: Hovedmeny
Under registreringen oppover Sunndalen blir vi mer og mer klar over hvor mye som er forsvunnet av det som en gang fantes av kulturminner. En gang i tida fantes det et gravfelt for nesten hver gård. I dag er det veldig få igjen. Et av disse ligger på Ørsund. En gang i jernalderen sto det en gård oppe på hjellen bare en 20 meter fra veien like etter at man passerer grustaket. Her lå to bygninger på 15 og 18 meter. Like ved husa ligger et gravfelt og kanskje er det her de begrov sine døde de som levde på gården. 
 
Slik såg kanskje gården på Ørsund ut (Romfo attafor).
 
Den første som beskrev graver på Ørsund var Knut Lossius som reiste rundt på stipend fra Det Kongelig Norske Videnskabers Selskab for å utføre en arkeologisk reise i 1876. Den gangen holdt man på å lage ny vei og en grav ville bli berørt av den. Året etter passerte Bendix Edvard Reutz Bendixen, en arkeolog, skolemann og historiker. Også han nevnte at det finnes Gravfelt på Ørsund.
 
Så var det helt stilt omkring Ørsund i arkeologisk sammenheng. Skog og gress fikk gro over gravfeltet og man begynte med grustak ned mot elven. Tyskerne bygde en bygning like nedenfor tuftene som det fremdeles er synlige spor av. I forbindelse med utbygging av veien på 1950 tallet ble det tatt ut mye grus i kanten av hjellen som vender mot Romfo. Her ble uforvarende flere 1000 år gamle gravminner fjernet i all stillhet. Kanskje ingen lokalt viste om gravhaugene før det skulle dyrkes her på 70-tallet. Da for arkeologen Oddmunn Farbregd dit for å synfare stedet. Hant fant da at mesteparten av gravene ute på kanten av hjellen var forsvunnet. Lengre inne på hjelle derimot oppdaget han noe spennende som ble grunnlaget for en liten artikkel i årsskriftet ”Leikvin” som kom ut med et nummer i 1977. Her fant han hustufter fra jernalderen og graver like ved. I høst under registreringen prøver vi å finne igjen alle de stedene Lossius, Bendixen og andre før dem beskrev. Da var vi også på Ørsund. Marka hvor husa og gravfeltet ligger er nå beitemark og daglig kjører vel mange forbi uten å ane hvilken historie som ligger like ved veien. Husene og gravene ligger som lave steinete forhøyninger i terrenget og vises ikke før en er kommet ganske nære. Steinmurene er overgrodd av mose og gress slik at man sansynligvis ikke ser de så tydelig annet en sent på høsten og på våren.
 
 
Spor etter jernalderen på Ørsund. 
 
For mer en 1000 år siden var det antagelig vanskelig å ikke legge merke til gården. Bygningene hadde vegger av stein som ville vistes godt i terrenget der den ligger på en høyde. På den tiden var det antagelig mye mindre vegetasjon slik at man kunne se over til Romfo på den andre siden av elven. Rundt husene lå ,de nå overvokste, gravrøysene synlig med grå og hvit stein og markerte en samhørighet mellom datidens og fortidens slekter. Det var viktig å holde forfedrene i hevd. Det gav et godt år, hell og lykke. Men var også med på å markere eiendomsrett. Man hadde ikke odel før man kunne skrive slekta seks ætteledd tilbake. Da var man hauld og befant seg øverst på den sosiale rangstigen. Nærheten mellom forfedrenes graver og husene på gården kan derfor ha tjent til å markere retten til jord og gård. 
 
En gang i jernalderen flyttet folk fra husene på hjellen. Om de bygde nye hus senere i nærheten av der husa på Ørsund står i dag er ikke godt å vite, men det kan virke som om man ikke lengre ønsket å bo på stedet, kanskje var man blitt kristne og flyttet fra husene som lå så nær det gamle gravfeltet for å markere den nye troen. Kanskje ble husene tatt av ras eller folkene døde av sykdom? Dette er mange spennende spørsmål som en vil kunne få svar hvis det noen gang blir utført en utgraving her i framtiden.
The most visited gambling websites in The UK