Menu

porten banner v2

Helleristningene på Gravem

  • Overordnet kategori: Hovedmeny
Nede ved elva på gravem ligger den eneste kjente jordbruksristningen på Nordmøre. En gang i bronsealderen, for 4000 år siden var det en eller flere sunndalinger som ville markere noe her, derfor risset de omrisset av flere båter inn i stein. Dette er de første båtene vi vet om i Sunndal Kommune. Riktignok hadde man sikkert brukt båter i 6000 år allerede her i distriktet, men det var først i bronsealderen at noen laget et bilde av dem. Hva var det de ville fortelle etterkommere eller samtidige ved å lage slike bilder i berget?
 
Steinen de er risset på har ikke alltid ligget der den ligger. Det ser vi på hvordan båtene vender med stemnene opp. De fleste som har hatt noen teorier om ristningene mener at det er når gravemsura raste ut at steinen ble flyttet. Etter det er folk mindre enige, for når raste gravemsura ut, og hva skulle man med en helleristning høyt oppe i berget der ura kom fra? Noen av figurene er ufullstendige så feltet med ristninger har vært større. Kanskje det finnes flere steiner med helleristninger på i området som ikke er oppdaget enda? 
 
 
Her kan du se hvordan helleristningene ser ut
 
Sogneprest Glükstad har med et sagn i boka si ”Sunndalens og Øksendalens beskrivelse”. Han skriver at et par hundre år før hans tid skal det ha gått et veldig skred som tok med seg to eller tre gårder. Kun ei jente som var på vei hjem berget. Glükstad skriver: ”Hun hadde været ude og melket Kjørne, da hun paa Hjemveien møtte en Hulder med et barn på Armen og en del Flytningsgods. ”Skal du flytte du?” spurte Pigen – ”Ja” svarede Hulderen ”og det bør du ogsaa gjøre straks, da Gaarden nu bliver ødelagt”. Pigen fulgte rådet og blev frelst.” Hanen gol vist i tre dager inne i ura før det ble stille. Det har vist også vært vanlig å finne tømmerbiter i ura så noe sant er det nok i det. En av grunnleggerne av museet på leikvin, Per Hoel som var en historieinteresert mann skriver at i 1910 datt noen unger ned i ei hule i ura der det lå laftestokker og trobord. De var ikke i voksen alder i stand til å vise Hoel hvor den lå siden det var overvokst av skog. Hoel skriver at raset sannsynligvis må ha gått tidligere enn Glükstad skriver for det finnes ingen kilder som beskriver den nedgangen i landskyld som burde fulgt med en slik katastrofe. Kanskje gikk raset i middelalderen og vises ikke i papirene på grunn av svartedauden. Man er altså ikke enige om når raset gikk. Men det er heller ikke det eneste ubesvarte spørsmålet.
 
For hvor var egentlig helleristningene opprinnelig plassert? Lå de opp i berget langt fra veien og elva slik man har bukt å si? Også om det er det delte meninger. Man har vist om båtene lenge. På folkemunne skal den ha blitt kalt ”Sanktola øksa”. De så den som en øks slik den var plassert. Kanskje skriver navnet seg fra middelalderen, siden det er mindre trolig at ting ble oppkalt etter helgener etter reformasjonen. I alle den tid man har visst om steinen i moderne tid har den ligget der den ligger nå. Men noen mener at den må ha ligget lengre fra elva, ved gammelveien og så ha blitt flyttet av raset. Ekspert i helleristninger Professor Kalle Sognnes ved NTNU, mener derimot at steinen alltid har ligget der den er nå, ved elva. Så er det elva som har gravd bort grunnen under den slik at den har blitt stående på hodet. 
 
Båtene ligner andre som er avbildet på berg fra denne tiden over hele Sør-Norge. Felles for de fleste av disse er at de er plassert i nærheten av vann, så sannsynligvis har steinen ligget ved elva før også. 
 
På den tida var det kanskje i øverbygda at sentrum for Sunndalen lå. Sjøen gikk helt opp til Hoel i eldre bronsealder. Så mange av de rikeste gådene i dalen var ikke grunnlagt enda. Kanskje har også helleristningene en sammenheng med den store gravhaugen som Glükstad skriver skal ha ligget på Gravem. Noen flintdolker stammer også fra øverbygda, mens det er lite funn fra bronsealderen lenger ned i Sunndalen. Kanskje var bonden på Gravem, høvding i bygda eller leder for bronsealderens religion, siden det var på hans grunn at ristningene lå? 
 
Det er mange spørsmål rundt gravemsbåtene og den er alene på Nordmøre om å vise slike symbolske etterlevninger fra bronsealderen. Det er verdt å ta seg en tur og se på den. Med skilting og tilrettelegging håper man etter hvert å få vist fram dette kulturminnet igjen på en verdig måte.
The most visited gambling websites in The UK